Guide · 6. mai 2026

Dokumentavgift forklart — når den gjelder, og når den ikke gjør det

Når du kjøper en selveiet bolig, kommer det en avgift på toppen av kjøpesummen som mange overser i regnestykket: dokument­avgiften. Den er 2,5 % av kjøpesummen og betales til staten. På en bolig til fem millioner kroner blir det 125 000 kr ekstra — utenom egenkapital, lån, omkostninger og megler.

Det korte svaret

Dokument­avgift er en statlig avgift på 2,5 % av kjøpesummen som betales når du tinglyser en hjemmelsovergang i grunnboken. Den følger eien­doms­over­dragelser av selveier-eiendom, og betales av kjøper.

Type overdragelse Dokumentavgift
Vanlig kjøp av selveier 2,5 % av kjøpesummen
Borettslagsandel 0 (andeler er ikke fast eiendom)
Arv (direkte arvelinje) 0 (fritak)
Gave til ektefelle/samboer 0 (under visse vilkår)
Generasjonsskifte til barn 0 ved arveforskudd
Skifte etter dødsfall 0
Tvangssalg 2,5 %

Hvorfor finnes avgiften?

Dokument­avgift er ikke knyttet til en konkret tjeneste — det er en ren statsavgift som finansierer staten. Begrunnelsen er at tinglysing gir kjøper rettsvern og dermed verdi, og staten tar betalt for det.

Avgiften har eksistert siden 1976 og ligger på 2,5 % i alle år.

Hvem slipper å betale?

Det finnes flere fritak og redusert avgift. De viktigste er:

1. Borettslagsandeler

Borettslag­andeler er ikke fast eiendom — det er andeler i et selskap. Derfor utløser de ikke dokument­avgift. Det er en av grunnene til at borettslag har vært populære for unge kjøpere: lavere etablerings­kostnader.

2. Arv

Hvis du arver fra forelder, ektefelle eller barn (direkte linje), er det fullt fritak. Avgift utløses ikke selv om eiendommen tinglyses i ditt navn etter dødsfall. Du må fortsatt skifte boet og tinglyse hjemmels­over­gangen, men du betaler 0 i dokument­avgift.

3. Gave til nær familie

Gaver innen ekteskap og samboerskap er som regel fritatt. Det samme gjelder gaver til barn (arveforskudd). Vilkårene er at:

  • Mottaker er ekte­felle, samboer (med felles barn eller registrert), eller livsarving (barn, barnebarn)
  • Det dokumenteres at vederlaget er ikke å regne som kjøp

4. Skifte ved samlivsbrudd

Hvis dere deler eien­dommen ved skils­misse eller samlivsbrudd, slipper dere dokument­avgift på det dere overtar.

5. Forretnings­overtagelse

Hvis et aksje­selskap overtar en eiendom som ledd i fusjon eller fisjon, er det fullt fritak under visse vilkår.

Når får du redusert avgift?

I noen tilfeller kan du betale redusert avgift:

  • Hvis kjøpe­summen er åpenbart lavere enn markeds­verdien (familie­handel), beregnes avgiften av markeds­verdi — ikke avtalt pris
  • Ved tvangs­salg eller skifte­oppgjør kan beløpet reduseres etter rettslig vurdering

Slik ser du dokumentavgiften på Eiendomssjekk

Hvert tinglyst salg på en eiendoms­side har et dokument­avgift-flagg. Vi viser det som «Dokument­avgift: ja/nei» eller med beløpet hvis det er registrert.

Avgift­fritakene (arv, gave, generasjons­skifte) er flagget som «ikke fritt salg» i grunn­boken. Du ser dem som «Ingen vederlag» eller 0 kr i salgs­raden.

Praktisk regnestykke

For en eien­dom som selges for 5 millioner:

Post Beløp
Kjøpesum 5 000 000
Dokument­avgift (2,5 %) 125 000
Tinglysings­gebyr 585
Sum til staten 125 585
Pluss megler, takst, advokat...

Dokument­avgift er som regel det største enkelt­beløpet av omkostningene.

Tips før du byr

  1. Husk at avgiften kommer på toppen. På et 4-millioners hus betyr det 100 000 ekstra. Mange undervurderer dette i lånesøknaden.
  2. Borettslag har lavere etableringskostnader for førstegangskjøpere nettopp fordi avgiften ikke gjelder. Se Borettslag vs eierseksjon.
  3. Ved generasjonsskifte, sjekk vilkårene for fritak. Et lite tilpasset skjøte kan spare titusener.
  4. Tvangssalg har full avgift selv om beløpet er under markedsverdi — noe som gjør slike eiendommer relativt sett dyrere enn man tror.

Relaterte guider

← Alle guider