Gratis eller Proff: hva får du hvor, og hvorfor

Eiendomsdata i Norge er offentlig. Likevel kan vi ikke legge alt ut på en åpen nettside. Her er hva som ligger hvor, og hvorfor grensen går akkurat der den går.

Vi har skrevet før om hvorfor Eiendomssjekk er gratis. Kortversjonen: dataen kommer fra staten, den er lovpålagt åpen, og det er ingen grunn til å ta betalt for å vise deg noe du allerede eier en bit av.

Så lanserte vi Eiendomssjekk Proff, som krever innlogging. Da fortjener spørsmålet et skikkelig svar: hvis dataen er offentlig, hvorfor er ikke alt gratis?

Svaret er ikke en forretningsmodell. Det er en forskrift.

Offentlig betyr ikke fritt tilgjengelig for alle

Norsk eiendomsdata ligger i to registre. Matrikkelen forteller hva eiendommen er: gnr og bnr, areal, bygninger, grenser. Grunnboken forteller hvem som har rettigheter i den: hjemmelshavere, pant, servitutter, festeavtaler.

Begge er offentlige i den forstand at alle har rett til innsyn. Men "rett til innsyn" og "kan publiseres åpent på internett for alle" er to forskjellige ting, og forskjellen er hele poenget her. Du har rett til innsyn i mye om naboen din. Det betyr ikke at noen har lov til å legge det ut i en søkbar database.

Regelen som trekker grensen

Bruk og viderebruk av data fra grunnboken og matrikkelen er regulert i utleveringsforskriften [1]. Den paragrafen som avgjør hva som kan ligge åpent, er § 5, og den sier omtrent dette:

Opplysninger kan bare gjøres tilgjengelig for søk eller visning på internett med tilgangskontroll og begrensning i antall søk. Kravet om tilgangskontroll gjelder likevel ikke opplysninger fra grunnboken om hjemmelsovergang, og heller ikke de matrikkelopplysningene som er nevnt i § 3 annet ledd.

Oversatt til praksis:

Hjemmelsovergang kan ligge åpent. Altså eierskifter: at eiendommen skiftet eier på en dato, til hvilken pris, og hvilken type overdragelse det var. Det er derfor aviser kan trykke boligprislister, og det er derfor vi kan vise tinglyste salg gratis.

Store deler av matrikkelen kan ligge åpent. Areal, bygninger, byggeår, grenser.

Alt annet grunnbokdata krever innlogging. Heftelser, pant, servitutter, urådighet, full eierhistorikk. Ikke fordi det er hemmelig, men fordi forskriften krever at den som ser det, er identifisert og har et begrenset antall søk.

Vi kan ikke velge oss bort fra dette. Brudd på vilkårene kan føre til at Kartverket stenger tilgangen, og da finnes ikke Eiendomssjekk lenger, verken gratis eller proff.

Hva som ligger hvor

Hva du er ute etter	Gratis	Proff
Matrikkelfakta: gnr/bnr, areal, bygg, byggeår	Ja	Ja
Tomtegrenser i kart	Ja	Ja
Tinglyste salg med kjøpesum og dato	Ja	Ja
Energiattest fra Enova	Ja	Ja
Verdiestimat og nabosalg	Ja	Ja, med mer av grunnlaget
Hvem som eier i dag	Ja, navn uten fødselsdato	Ja, med fødselsdato
Tidligere eiere og eierhistorikk	Nei	Ja
Heftelser: pant, servitutter, borett	Nei	Ja, ferskt fra grunnboken
Godkjent utleiedel og tilstandsgrader	Nei	Ja
Hva et selskap eier	Ja	Ja, med konsern og regnskap
Hva en privatperson eier	Nei	Ja
Områdeanalyse: eiere, priser og leietakere i et område	Nei	Ja
Lagre og følge med	Favoritter i din egen nettleser	Lister, bokmerker og varsling

En full oversikt over kildene og hvor ferske de er, finnes på Om dataene.

Hvorfor eiernavnet er skjult for Google

En detalj som forvirrer noen: på gratis-siden står eierne som "Privatperson" til siden er ferdig lastet, og så dukker navnet opp.

Det er ikke en feil. Navnet på nåværende hjemmelshaver er lov å vise, men vi vil ikke at Google skal kunne indeksere fornavnet til folk med eiendomssjekk.no som kilde. Derfor sender vi aldri personnavn i den versjonen av siden søkemotorene ser, og henter dem inn etterpå. Fødselsdato sender vi aldri på gratis-siden i det hele tatt, uansett.

Det er samme tankegang som ellers på siden: det som er lov å vise, viser vi, men vi gjør det ikke lettere enn nødvendig å bruke oss som personregister.

Hva du bør bruke

Skal du kjøpe eller selge en bolig? Bruk gratis-siden. Den er bygget for akkurat dette: hva eiendommen er, hva den ble solgt for sist, hva naboene har gått for, og hva den er verdt nå. Du trenger ikke konto.

Trenger du heftelsene på din egen eller en konkret eiendom? Gå til Kartverkets egen innsynstjeneste, Eiendomsregisteret. Oppslag i grunnboken der er gratis for alle eiendommer i Norge, men krever innlogging med ID-porten og er begrenset til 20 visninger per innlogging (per august 2026) [2]. Skal du kjøpe, skal heftelsene uansett stå i salgsoppgaven fra megler.

Jobber du med eiendom? Da er det Proff som er verktøyet: eiersøk med historikk, heftelser, områdeanalyse, leietakere og regnskap, og lister du kommer tilbake til. Proff er i pilot og åpen for inviterte, verifiserte virksomheter. Du melder interesse på eiendomssjekk.no/proff.

Trenger du et bekreftet grunnboksutdrag? Da hjelper ingen av oss. Det bestiller du fra Kartverket [3]. Vi viser innholdet, men vi utsteder ikke dokumenter med rettsvirkning.

Grensen er ikke hugget i stein

To ting kan flytte den.

Det ene er regelverket. Utleveringsforskriften er endret før, og kan endres igjen. Blir mer tillatt å publisere åpent, kommer det på gratis-siden, ikke bak innlogging.

Det andre er vår egen tilgang. Den vi har i dag er hjemlet i utleveringsforskriften § 4 tredje ledd, og gjelder bestemte typer virksomheter. Får vi mer, gir vi mer, innenfor det vi har lov til.

Det som ikke kommer til å skje, er at noe flyttes fra gratis til Proff. Grensen går der loven setter den, og den flytter vi ikke for å selge abonnementer.

Kilder

[1] Lovdata, "Forskrift om utlevering, viderebruk og annen behandling av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen", https://lovdata.no/forskrift/2013-12-18-1599

[2] Kartverket, "Søk på eiendom" (Eiendomsregisteret), https://eiendomsregisteret.kartverket.no/hjelp/sok-pa-eiendom

[3] Kartverket, "Bestille fra grunnboken", https://www.kartverket.no/eiendom/bestille-fra-grunnboken